Conclusion.

I felt it was only fair to conclude my blog, so here it goes:

I am still a Norwegian girl, but not, however, in New York. I made it home to Norway safe and sound on July the 2nd, 2010. I’m happy that I went, and happy to be home. I learned a lot, got a lot stronger, and would not trade my experiences for anything in the world. I bonded with a lot of amazing people, and I got a huge family. Though I miss them a lot, I’m also very glad to be back in my home country, and ready to embrace new adventures. The one I’m currently working on is my final year of «Prep School» in Norway – 13th grade. I will this year be a russ (a graduate) and hopefully score very well on my exams in Norwegian; Religion; Faith; Gym; History; Politics and society; English language and literature. The school year just started, I’ve moved in to the nicest dorm on the campus, I have my own single bedroom with my own bathroom and nothing to complain about. All my friends are just the same as when I left (or so it seems most of the time) and I’m beginning to learn names of new students.

Being away from a boarding school for a whole year is not nothing. I notice that theres a heck of a lot I’ve missed out on, but comfort myself with the thought that I’m not the only «new student» in my grade. 6 students from my class left to go to the US for High School in 2009/2010. So I guess we’re kind of «all in this together». Hah.

One of the things I regret to report that has changed since I got home from America, is that I’m not such an avid blogger anymore. I’m sorry that future blogposts probably won’t be as long and awesome as my older ones, but I will keep blogging, from time to time, on this blog.

So I guess that’s it for now, and for «ever» on this blog. I didn’t mean for that to sound so oppressive, but now I feel kind of sad. It’s like wrapping up a book that I know I can’t read again. I’ll think back at some of the paragraphs and see some of the images flash on the back of my eyelids, of course, but the book is long gone. The «wrapping up» of the book hasn’t been so smooth, but I’ll soon be ready to start a new one.

I am ready to start a new one.

«The Move»

«… starts packing for what we begin to call simply «the move» in an ominous tone. We talk about it with the same casualness as one talks about «the table» or «the cat» because we have a silent, mutual understanding that leaving [our home] will be easier if we do it like ripping off a Band-Aid. Just go, quickly, and don’t think about it too hard…»

– Rosie from «Sisters Red» by Jackson Pearce

Familien og Bursdag

Familien min er her.

Jeg er 18.

That’s it.

For Now.

The Garstads on the road

As we speak, 12 am EST, the Garstads (Mom, Dad, Maria and Paul André) have been on the road for two hours. They’re probably approaching Amsterdam by now, and as I go to bed and sleep, they will be flying over the Atlantic Ocean to come see ME. That’s right. Moi. Edel Garstad. Yup. You got it.

Had I only been able to wrap my head around this incomprehensible fact, I would have been going off the wall with excitement. Only problem is that I can’t. It seems just a tad too amazing that after 287 days (290 days for my mother and siblings) I will finally be able to see them, touch them and smell them. Yeah, I’m a creep (or just trying to make it clear that reality is way better than Skype, although that, too, is pretty dang amazing).

So. In about 12 hours, I will be on my way to the airport, and in less than 17 hours, I’ll finally see them again. Which might seem like quite a while, but after 6,888 hours apart, that’s nothing. Nope. Nothing at all.

Love you, my loving family, and I can (meaning: I won’t die, nor am I exited, but as stated, I WOULD be) wait to see you again ❤

‘Taken’ didn’t scare me from going to Europe.

I dag har jeg smått (les: stort) begynt å pakke. Ikke fordi jeg reiser helt enda, selv om avreise datoen også nærmer seg med stormskritt, men på torsdag (overimorgen/ i morgen viss du leser dette på onsag) kommer min vakre familie hit, og jeg vil helst være ferdig med de kjedeligste tingene før den tid. Jeg har pakka ut og kasta ting fra skolesakene mine, penner som ikke funka (sikkert 200 av dem), toalettsakene og pakket ned kasser med filmer, bøker, CDer og vinterklær som skal sendes i posten. Ellers har jeg og Melissa vaska bilen i dag, vi har sett Taken, og jeg holder på med boka Sisters Red.

Nå er det ganske så mange ting som skjer fremover, og det har nok neppe gått helt opp for meg at det er ikke mer enn ca. 40 timer til jeg får se familien min igjen, tre dager igjen til festen min og bare litt over en uke til Graduation. Det blir fine tider, men selvsagt er det jo ikke bare en dans på røde roser. Det blir nok deffinetivt en del torner i dansen, med tanke på at om ikke lenge må jeg si «tudelidu» til alle de nye vennene jeg har fått her i løpet av året, familie, kirke og skole. Jeg tenker egentlig ikke så mye på hva som skjer hverken i morgen eller om 40 timer, og får nok kanskje noen overraskelser, selv om de stirrer meg rett i fleisen allerede nå, og har gjort det en stund.

En ting er i alle fall sikkert. Jeg skal ikke gå med Crocks til flyplassen. Det blir nok joggesko med antiskli og snører. Som skal knyttes. Joda. Man har lært.

God Natt USA og God Morgen Norge 🙂 ❤

Time is running out fast

Foruten om kultursjokket som du avdares om du blir godt advart om før du sendes til et annet land, er det flere detaljer som kanskje for de fleste er betydningsløse og ikke noe å henge seg opp i, men faktum er at det kreves tilpasning. For eksempel har du tastaturet på en datamaskin. Jeg kjøpte meg Mac etter at jeg kom til USA, og merker forskjell på både den sammenlignet med Amerikanske PCer, men også, særskilt sammenlignet med Norske tastatur. Ellers har du måleenheter, vekt, lengde, høyde, distanse, og temperaturer. Det er ikke noe de fleste av oss tenker på i dagliglivet, og nå føles det overraskende nok som en del av levemåten, og jeg tenker ikke noe på at isen jeg kjøpte var 1 ounze, at jeg veger godt over 100 pounds, at jeg måtte løpe ‘the mile’ i gym, eller at det er 95 grader ute. Jeg kan ikke for livet av meg ‘oversette’ det meste av dette til desiliter, kilo, kilometer eller grader celsius, men det gir liksom mening med de amerikanske målene, og viss værmeldinga sier 60 grader kan jeg gå med t-skjorte og shorts. Og om det blir 90 vet jeg at jeg kommer til å dø.

Når det kommer til språket, tenker jeg ikker over at jeg snakker Engelsk og ikke Norsk. Selv om det har hendt i midten av en film at jeg kommenterer på noe på Norsk, er det heller skjeldent. En annen ting når det gjelder språket, er at mage folk sier at når du drømmer på et språk, vet du at du kan det. Vel, i mine drømmer er det serdeles lite dialog. Jeg husker ikke om det jeg drømte var på Norsk, Engelsk, Fransk, Spansk, Tysk, Dansk eller Svensk. Jeg har ikke peiling. Er det bare meg som ikke drømmer «ord»? Jeg tenker som oftest på Engelsk, snakker til meg selv på Engelsk og skriver dagbok på Engelsk, men det er jo absolutt ikke noe nytt…

I dag, 11 Juni, er det mindre enn seks dager til familien kommer, og knappe 9 dager til jeg fyller 18, noe jeg ikke tenker over i det hele tatt. Gleder meg nok kanskje litt i år, i motsetning til i fjor, hehe. Godt er kanskje det, men jeg kjenner meg klar for å bli atten, få meg enda en jobb, men enda litt mer i betaling og alt det der stasjet.

Alt i alt har dette vert et godt år, og jeg kjenner det er meget sur-søtt at det bare er fire skoledager igjen (egentlig bare 1), og at jeg skal hjem igjen om mindre enn 20 dager. Selvsagt gleder jeg meg til å komme hjem, det er ikke noen som helst tvil om det, men USA har vert hjemmet mitt i over 10 måneder, og jeg er ikke klar for å bare DRA, liksom. Bare sette meg på flyet og ikke vite når jeg kommer tilbake. Det er trist, og jeg VET jo at mange av de vennene jeg har her, kommer jeg aldri til å se igjen i person, men jeg vet ikke hvilke. Noen klarer du å holde kontakt med, og kanskje noen kommer på besøk til Norge, men det er ikke tvil om at det blir trist å dra allikevel.

Som jeg skrev for noen uker siden, viste jeg ikke hvem jeg skulle klemme først og alt det der, men nå tror jeg at jeg vet i alle fall den første som skal dynkes i kyss: Paul Andre. Han er 6, har garantert med seg nintendo DS’en sin, og for ham, kommer ikke jeg til å være interessant for mer enn 2 minutter, før han vil vise meg Luigi spillet på DS’en sin. Må ta den tiden man får. En ting som alle sikkert viste allerede, men som bare har godt opp for meg enda mer i år, er at Norge virkelig ligger etter på en god del av kultur aspektene – sammenlignet med USA vel og merke. Sanger som spilte på radioen når jeg først kom hit, og som nå er lagt i venteboksen, begynner nå å spille på radioene hjemme, TV serier som er godt inn i andre sesong her, starter nå å rulle på TV NORGE osv.

Men jeg liker Norge jeg. Veldig godt. Og gleder meg til å komme hjem. Det skal ikke være tvil om det.

Edel – som gleder seg til å komme hjem igjen.

PS: Jeg disset nok Bjørn Johan Murri litt mer en strengt tatt nødvendig i mitt mest leste innlegg, Melodi Grand Prix 2010. Vel, jeg må nok svelge mine egne ord der. Den nye sangen hans, «Circles» er en av favorittlåtene mine for tiden. Så da vet dere det.

It’s The Final Count Down

I dag er det ti dager til familien min kommer hit! Denne uka har vi flere finals, mye planlegging og masse øving til Drama stykket vårt som skal fremføres på Fredag denne uka. Akkurat nå er «The Short Second Life of Bree Tanner» og «Sisters Red» er nå på vei til meg i posten, to bøker jeg er spent på å lese, det ser ut som at jeg har fått ordna meg med sommerjobb og planlegging av Graduation Party settes nå på for full fart. Ellers har vi ikke mer enn 5 dager igjen med skole (8 viss en regner med de dagene jeg må inn for å hente Cap and Cown og for å «øve» på graduation-walking-a).

Nå for tida er hummøret, tankene og følelsene mine veldig skiftende. Det ene øyeblikket tenker jeg på hvor fantastisk det blir å se familien min igjen, det andre øyenblikket tenker jeg på hvor trist det blir å dra fra alle de amerikanske familiene og vennene mine som har tatt meg inn. Jeg tenker på hvor mye jeg gleder meg til å være russ på Borgen neste år, men hvor trist det blir å bare forlate High School, som jeg har blitt så glad i. Jeg kommer til å savne storheten av New York City, men jeg gleder meg til å se den lille sjarmerende Grimstad igjen. Varmen tar nesten livet av meg, men jeg vet jeg kommer til å savne den når kulda setter inn i Norge. Jeg gleder meg til å jobbe, men jeg kommer til å savne friheten av å ikke gjøre noe som heslt – nesten.

Denne uka er det som sagt en god del ting som skjer. ønsk meg lykke til med Economics, Health, Sociology og Holocaus finals, Drama stykket som fremføres på fredag, planlegging av Graduation Party og start inspurten på pakkinga. Jeg overlever nok : )

Snakkes!!

Eurovision 2010 – The Finals

• Nr 1. Aserbajdsjan
• Nr 2. Spania
  • Jimmy Jump entrer scenen under Spania
• Nr 3. Norge
• Nr 4. Moldova
• Nr 5. Kypros
• Nr 6. Bosnia Herzegovina
• Nr 7. Belgia
• Nr 8. Serbia
• Nr 9. Hviterussland
• Nr 10. Irland
• Nr 11. Hellas
• Nr 12. Storbritannia
• Nr 13. Georgia
• Nr 14. Tyrkia
• Nr 15. Albania
• Nr 16. Island
• Nr 17. Ukraina
• Nr 18. Frankrike
• Nr 19. Romania
• Nr 20. Russland
• Nr 21. Armenia
• Nr 22. Tyskland
• Nr 23. Portugal
• Nr 24. Israel
• Nr 25. Danmark
• Spania framfører på nytt

Tyskland vant! JAAAA 😀 VELFORTJENT seier til Lena! Jeg har hatt sangen Satellite på hjernen siden jeg først hørte den i April, og anbefaler alle til å sjekke ut Lena’s andre sanger også. Hun er tross alt en etablert artist i Tyskland, og har en del på bordet alle rede!

1 Tyskland
2 Tyrkia
3 Romania
4 Danmark
5 Aserbajdsjan
6 Belgia
7 Armenia
8 Hellas
9 Georgia
10 Ukraina
11 Russland
12 Frankrike
13 Serbia
14 Israel
15 Spania
16 Albania
17 Bosnia Herzegovina
18 Portugal
19 Island
20 Norge
21 Kypros
22 Moldova
23 Irland
24 Hviterussland
25 Storbritania

Jeg ble vel for så vidt ikke overrasket over resultatene, men jeg skulle heller ha sett at Serbia, Moldova og Spania kom mye høyere på scoringlista. Var kjekt å se Danmark så høyt oppe, men skulle jo gjerne ha sett både Norge og Sverige der også. Jeg, personlig, syntes Norge hadde en god sjangs, men Didrik bomma litt på fremførelsen sin. Han sang mer surt på enn på prøvene, og selv om jeg, og sansynligvis alle andre, forstår at det er mye nervøsitet med i bildet, tror jeg nok dette førte til at Norge mistet en del poeng. Men, 20 plass er jo ikke verst, og Didrik’s stemme er vakker og det er en nydelig ballade. Godt Jobba.

MGP 2010 Semifinale II

I år er det hele 39 land som deltar i ESC. 17 av disse konkurrerte i Semifinale I, tirsdag 25 mai, de 4 stormaktene i EBU i tillegg til Norge er direkte sendt til finalen, mens de gjenværende 17 konkurerte i Semifinale II på torsdag 27. mai.

Her er rekkefølgenlandene opptredde i, i Semifinale I:

• Nr 1. Litauen
• Nr 2. Armenia (9)
• Nr 3. Israel (4)
• Nr 4. Danmark (10)
• Nr 5. Sveits
• Nr 6. Sverige
• Nr 7. Aserbajdsjan (7)
• Nr 8. Ukraina (2)
• Nr 9. Nederland
• Nr 10. Romania (8)
• Nr 11. Slovenia
• Nr 12. Irland (5)
• Nr 13. Bulgaria
• Nr 14. Kypros (6)
• Nr 15. Kroatia
• Nr 16. Georgia (1)
• Nr 17. Tyrkia (3)

(Rosa land er i finalen, Lørdag 29. mai – (x) rekkefølge finalistene ble annonserti i)

Mine tanker og meninger om de ulike låtene:

1. InCulto med sangen «Eastern European Funk»
   • Konge. Kult. Levde opp til forventninger fra musikkvideoen. Kjempe bra start på showet. Bra scene show. Snålt klesskift.
2. Eva Rivas med sangen «Apricot Stone»
   • Hadde gleda meg masse til denne sangen! Generelt bra sang, sceneshow og kostyme. Meget dårlig engesk. Er håret hennes virkelig så langt? Rå stemme.
3. Harel Skaat med sangen «Milim»
   • Likte at han sang på Hebraisk. Fin å se på. Litt vel rolig sammenligna med de to foregående nummerne. Ikke noe scene show, men kjempe herlig å se paa smilet hans!
4. Shanee and N’evergreen med sangen «In a Moment Like This»
   • Hadde gleda meg til denne og! Kjempe fin sang. Bra fremført. Reint. Tror nok disse kan komme langt. Høyt på lista mi.
5. Michael Von Der Heide med sangen «Il Pleut de l’or»
   • Elsk. Sukk. Levde opp til alle forventninger. Fikk jo nesten gull-regn, og det var jo nok av gull på scenen. STORT pluss med Fransk tekst.
6. Anna Bergendahl med sangen «This Is My Life»
   • Meget bra sunget. kjempe søt jente og fin sang. Bra engelsk. Likte sangen veldig godt. Synd for Sverige at hun ikke gikk videre.
7. Safura med sangen «Drip Drop»
   • Ikke min favoritt sang, men jeg likte godt gutten som dansa i bakgrunnen, men det var den beste delen for meg… hun er jo flink for alderen da – bare 17 år…
8. Alyosha med sangen «Sweet People»
   • Likte ikke denne sangen i det hele tatt. Kjolen hun gikk med var jo spesiell… og ikke var det noe scene show heller. Teksten var interessant, men ikke mer enn det for meg.
9. Sienke med sangen «Ik Ben Verliefd (Sha-la-lie)»
   • Hadde ekstremt lave forventninger til denne sangen. Scene showet var i alle fall stilig med «dukkene» i bakgrunnen, men beklager Sieneke, dette falt ikke noe saerlig i smak hos meg.
10. Paula Seling og Ovi med sangen «Playing with Fire»
    • Må jo heie på Onkel Ovi da, likte sangen godt, men ikkje min favoritt. Sceneshowet var nesten likt som i musikk videoen, likte ideen, men ble ganske saa monotont, ettersom de satt der gjennom nesten hele sangen.
11. Ansambel Žlindra og Kalamari med sangen «Narodnozabavni rock»
    • Syns denne sangen var katastrofal. Hvem det nå var som tenkte på å slå folkemusikk og rock sammen i en sang hadde enten en ultra dårlig idee, ellers ble det bare gjort på en forferdelig måte i denne sangen.
12. Niamh Kavanagh med sangen «It’s For You»
    • Like sangen kjempe godt, men det var heller lite energi og scene show. Refrenget ligna virkelig på refrenget til «My heart is yours.» Syns stemmen hennes var bedre i andre klipp jeg har sett. Hun er jo en flott sanger, sterk stemme, men det ble ikke helt formidla i denne opptredenen syntes jeg…
13. Miro med sangen «Angel Si Ti»
    • Like koreografien, men hallo, ikke en gang vampyrer ser bra ut når de glitrer… Skulle ha kledd på dem.. Sangen var så som så, refrenget var fengene, tror ikke dette bidraget kommer alt for langt..
14. Jon Lilygreen og The Islanders med sangen «Life Looks Better in Spring»
    • Men en Norske bar flygelet og ikke verst sang, får nok disse en del stemmer fra Norge i alle fall. Selv om det var heller lite på sceneshow, var sangen elskverdig. Likte teksten og engelsken til sangeren var bra!
15. Feminem med sangen «Lako je Sve»
    • Søt sang og bra koreografi, men liten underholdnings faktor… har deffinnetivt potensial.
16. Sopho Nizharadze med sangen «Shine»
    • Skrevet av en norske, og en ganske bra ballade, men jeg like ikke stemmen til Sopho noe særlig. Koreografien var bra og jeg elske kjolen hennes (kult at hun gikk barbeint, ftw)!
17. MaNga med sangen «We Could be The Same»
    • Likte sangen godt, men hadde lite mgp. faktor i seg… sceneshowet var greit.

Ellers er det 5 andre låter vi vet vi får se i finalen. Disse er de 4 stormaktene – de som betaler mest til European Broadcasting Union – og Norge (rangert etter rekkefølgen i finalen:

1. Spania – Daniel Digo med sangen “Algo Pequeñito”
   • Dette blir cirkus på scenen. Gleder meg til å se hvordan elementer fra videoen blir tatt med på scenen. Meget bra låt.
2. Norge – Didrik Solli-Tangen med sangen “My Heart Is Yours”
   • “Kem e Didrik?” Dette blir bra, Didrik kan synge, og er jo ikke verst å se på.
3. Storbritania – Josh Dubovie med sangen “That Sounds Good To Me”
   • Hører både oprasjefen og andre Storbritanere er mer eller mindre skuffet over årets bidrag fra landet. Er ikke dårlig, men blir nok neppe seier. Heller på andre halvsiden av skjemaet.
4. Frankrike – Jessy Matador med sangen “Allez Ola Olé”
   • Dette er en fotball-pub-party-låt, fengende og bra, selv om det er minimalt med faktiske ord i sangen. Moodlifter er den i allefall.
5. Tyskland – Lena med sangen “Satellite”
   • Dette er min favoritt for i år. Jeg klarer ikke å få meg selv til å tro at hun kommer til å vinne, men hun eg utrolig flink, og låta er bra. Kanskje ikke helt MGP stil her heller, komplett paljett fri sone som det ble sagt, men talent har hun!

Alt i alt syntes jeg dette var et flott show med mange fine sanger. Med det sagt var jeg veldig overrasket og skuffet over antallet bra sanger som ikke gikk videre, og alle de ikke fult så bra som klarte seg. Men slik er det.

MGP 2010 Semifinale I

Før jeg begynner så smått å plotte ned litte granne om den første semifinalen i årets Eurovision Song Contest, er det vel verdt å nevne at det er en stor ære å ha konkurransen tilbake til Norge, da dette blir den tredje gangen vi får være vertsland til konkurransen. I fjord årets konkurranse er det vel strengt tatt ikke nødvendig å nevne vinneren, men vår alles kjære Aleksander Rybakk stakk av med trofeet, og br

akte stafettpinnen hjem til oss. Med verdensrekord for mest poeng, flest 12’ere OG størst gap mellom 1. og 2. plass, er det ikke rart vi nordmenn har rett til å være stolte.

I tillegg var jeg veldig imponert for slik Telenor Arena ble satt opp, lysshowet og originaliteten bak ideen å ikke ha noen skjermer ved scenen, valg av programledere var bra, og kommentatoren var noe helt annet enn i fjor. Jeg likte også godt logoen for i år, og mottoet «Share The Moment».

I år er det hele 39 land som deltar i ESC. 17 av disse konkurrerte i Semifinale I, de 4 stormaktene i EBU i tillegg til Norge er direkte sendt til finalen, mens de gjenværende 17 skal konkurrere i Semifinale II på torsdag 27. mai.

Her er rekkefølgenlandene opptredde i, i Semifinale I:

1. Moldova (2)
2. Russland (3)
3. Estland
4. Slovakia
5. Finland
6. Latvia
7. Serbia (7)
8. Bosnia Herzegovina (1)
9. Polen
10. Belgia (8)
11. Malta
12. Albania (9)
13. Hellas (4)
14. Portugal (5)
15. Makedonia
16. Hviterussland (6)
17. Island (10)

(Rosa land er i finalen, Lørdag 29. mai – (x) rekkefølge finalistene ble annonserti i)

Mine tanker og meninger om de ulike låtene:

1. SunStroke Project og Olia Tira med sangen «Run Away»
   • Jeg synes scene showet var bra, sangerne var flinke, men låta selv var vel så som så. Liktet svært godt saksofonen og fiolinen.
2. Peter Nalitch and Friends med sangen «Lost and Forgotten»
   • Låta var deffinetivt unik, og «havner i kategotien anderledes» og kan virkelig gå enten eller. Er for såvidt overrasket over at den kom videre til finalen.
3. Malcolm Lincoln og Manpower med sangen «Siren»
   • Denne minnet meg om Franz Ferdinan, var ikke helt MGP stil, men i ettertid kjenner jeg at jeg er skuffet over at den ikke kom videre.
4. Kristina med sangen «Herehronie»
   • Likte kostyme, frisyrer og dans, men sangen falt nok ikke helt i smak.
5. Kuunkuiskaajat med sangen «Työlki ellää»
   • Likte ikke begynnelsen på låta, men det ble fort bedre, og låta falt i smak. Trist at de ikke kom videre.
6. Aisha med sangen «What For»
   • Kledningen til Aisha var jo heller snål, så nesten ut som hun hev på seg ei morgenkåpe rett ut av senga mitt på natta, men på tross av at jeg var 100 % overbevist om at hun sang «Mr. Goggles» og ikke «Mr. God knows» likte jeg låta godt.
7. Milan Stanković med sangen «Oво je Балкан»
   • Som det ble kommentert på i «Destinasjon Fornebu,» ser vokalisten mer eller mindre ut som ei kvinne, og jeg var faktisk litt skuffet over opptredenen. Jeg hadde sett musikk videoen før, og gledet meg til denne. Syntes videoen var flere hakk bedre, men låta var bra.
8. Vukašin Brajić med sangen «Thunder and Lightening»
   • Jeg likte ikke denne låta. Nei, det er ikke fordi den var for hard, men den falt rett og slett bare ikke i smak. Ikke var det noe typisk MGP ved den heller.
9. Marcin Mroziński med sangen «Legenda»
   • Delen hvor de sang på Polsk var best, ellers var det, i mine øyne og øre, mer eller mindre en katastrofe.
10. Tom Dice med sangen «Me and my Guitar»
    • Eksepsjonelt god i Englesk, stemmen minnet meg veldig om en blanding mellom John Mayer og James Blunt. Tror bidraget er litt for monotont for MGP, men ikke dårlig ellers
11. Thea Garrett med sangen «My Dream»
    • Thea ser for det første mye eldre ut enn det hun er, og er en flink sanger. Jeg likte godt fuglen som var i bakgrunnen og sangen var ellers bra. Nå går Malta i landesorg…
12. Juliana Pasha med sangen «It’s all about You»
    • Er dette en slags Madonna i Albanisk versjon? Lignet i alle fall. Jeg likte ikke sangen noe særlig.
13. Giorgos Alkaios and Friends med sangen «ΏΠΑ» (OPA)
    • «Du ska dansa OMPA te du dør!» hehe. Fengene, unik, definitivt hit. Vinner? Kanskje?
14. Filipa Azevedo med sangen «Há dias assim»
    • Fin stemme, men manglet scene show. Som dere kanskje har forstått liker jeg ballader, men har ikke tro på at de vinner denne konkurransen. Beklager Didrik.
15. Gjoko Taneski, Billy Zver og Pejcin med sangen «Јас ја имам силата»
    • Nei. Dette likte ikke jeg.
16. 3+2 feat Robert Wells med sangen «Butterflies»
    1. Denne sangen gledet jeg meg også til å høre, siden jeg hadde sett musikkvideoen før og syntes sangen var fin. Jeg hadde akseptert at sangerne kom ikke til å bli til sommerfugler på scenen slik de gjorde i videoen. Jammen tok jeg feil. Men igjen, ballader og MGP… Vel, Celine Dion gjorde det jo…
17. Hera Björk med sangen «Je ne sais quoi»
    • Likte ikke at det var på en måte en ballade, men allikevel ikke helt en ballade allikevel. Hun har en kraftig stemme, men denne sangen er ikke en av mine favoritter.

Ellers er det 5 andre låter vi vet vi får se i finalen. Disse er de 4 stormaktene – de som betaler mest til European Broadcasting Union – og Norge (rangert etter rekkefølgen i finalen:

1. Spania – Daniel Digo med sangen «Algo Pequeñito»
   • Dette blir cirkus på scenen. Gleder meg til å se hvordan elementer fra videoen blir tatt med på scenen. Meget bra låt.
2. Norge – Didrik Solli-Tangen med sangen «My Heart Is Yours»
   • «Kem e Didrik?» Dette blir bra, Didrik kan synge, og er jo ikke verst å se på.
3. Storbritania – Josh Dubovie med sangen «That Sounds Good To Me»
   • Hører både oprasjefen og andre Storbritanere er mer eller mindre skuffet over årets bidrag fra landet. Er ikke dårlig, men blir nok neppe seier. Heller på andre halvsiden av skjemaet.
4. Frankrike – Jessy Matador med sangen «Allez Ola Olé»
   • Dette er en fotball-pub-party-låt, fengende og bra, selv om det er minimalt med faktiske ord i sangen. Moodlifter er den i allefall.
5. Tyskland – Lena med sangen «Satellite»
   • Dette er min favoritt for i år. Jeg klarer ikke å få meg selv til å tro at hun kommer til å vinne, men hun eg utrolig flink, og låta er bra. Kanskje ikke helt MGP stil her heller, komplett paljett fri sone som det ble sagt, men talent har hun!

Tror det var det angående Semifinale I. Semifinale II blir holdt Torsdag, og finalen Lørdag. Tror morgendagens semifinale blir mer spennende enn denne, og da får også vi Nordmenn lov til å stemme. Ikke at det hjelper meg noe særlig, men det blir nok fest.