‘Taken’ didn’t scare me from going to Europe.

I dag har jeg smått (les: stort) begynt å pakke. Ikke fordi jeg reiser helt enda, selv om avreise datoen også nærmer seg med stormskritt, men på torsdag (overimorgen/ i morgen viss du leser dette på onsag) kommer min vakre familie hit, og jeg vil helst være ferdig med de kjedeligste tingene før den tid. Jeg har pakka ut og kasta ting fra skolesakene mine, penner som ikke funka (sikkert 200 av dem), toalettsakene og pakket ned kasser med filmer, bøker, CDer og vinterklær som skal sendes i posten. Ellers har jeg og Melissa vaska bilen i dag, vi har sett Taken, og jeg holder på med boka Sisters Red.

Nå er det ganske så mange ting som skjer fremover, og det har nok neppe gått helt opp for meg at det er ikke mer enn ca. 40 timer til jeg får se familien min igjen, tre dager igjen til festen min og bare litt over en uke til Graduation. Det blir fine tider, men selvsagt er det jo ikke bare en dans på røde roser. Det blir nok deffinetivt en del torner i dansen, med tanke på at om ikke lenge må jeg si “tudelidu” til alle de nye vennene jeg har fått her i løpet av året, familie, kirke og skole. Jeg tenker egentlig ikke så mye på hva som skjer hverken i morgen eller om 40 timer, og får nok kanskje noen overraskelser, selv om de stirrer meg rett i fleisen allerede nå, og har gjort det en stund.

En ting er i alle fall sikkert. Jeg skal ikke gå med Crocks til flyplassen. Det blir nok joggesko med antiskli og snører. Som skal knyttes. Joda. Man har lært.

God Natt USA og God Morgen Norge <3