Thanksgiving

I dag var det Thanksgiving diner i min broders hus. Jeg kom dit klokka ett sammen med søstra mi som er hjemme fra College i anledning Thanksgiving break. Vi kom dit, og gjett hvem som var der, joda, lille, deilige, mette Taryn Mackenzie Strait! Hun er vel nesten en måned gammel nå, og verdens deiligste klump! Jeg fikk kose masse med henne, og fordi far min er så glad i meg, fikk jeg stjele litt av bestefar-kosetiden hans til å ha nurket for meg selv. MAMMA: Nå forstår jeg hele nedtellingsprinsippet ditt, haha x)

Klokka 4 kom familien min og familien til Ashley (Broren min si kone). Vi var i det hele 13 stk der, men så hadde det seg sånn at de hadde arrangert for noen overraskelsesgjester som skulle komme før vi spiste, men de kjørte seg bort, og da både broren og faren min måtte ut for å leite etter dem og hjelpe dem hjem, var det ikke lenger like overraskende som det i utgangspunktet skulle være… Som Tim sa:

“It went from being a ‘crisis at work’ to a ‘I need help from daddy crisis’” haha x)

Middagen som i utangspunktet skulle vert servert klokka 5 var litt små lunken og pjuskete da vi omsider satte oss rundt bordet klokka 8, etter å ha knasket på ‘apetiserne’ og susset og nusset på nurket i noen timer. Maten var… interessant… Kanskje det har noe å gjøre med at jeg har slukt smertestillende i hele dag, men for meg, syntes jeg maten var mer eller mindre smakløs. Jeg satser på at det bare var meg, men en ting jeg aldri kommer til å forstå: Hvorfor skal folka her ’sprinkle’ halvparten av MIDDAGEN de lager i ildfaste former med marshmellows? Oh well…

Desserte var i alle fall god! Vaniljeis, Pumpkin Pie (en annen ting jeg synes er helt oppskrytt), cokonutpie, cranberry cookies og chocklate chip cookies. Du og du om jeg er mett!

Etter dette bar der vel egentlig bare rett hjem, hvor jeg nå har smakt Squash Suppe og sitter å ’ser på’ The Mentalist med mor og far mens småbarna ligger å sover.

I MORGEN, folkens, SKAL JEG SE NEW MOON! Jeg blir henta av ei i kjerka som heter Mrs. Balbach og dattera hannes, Brittany som er 13 (merkelig det der, hvordan alle vennene mine her over er så mye yngre enn meg… Men det får vel kanskje komme i et eget innlegg, om jeg husker det). Vi skal kjøre til the Petersen’s house, hvor Danielle (12), Joseph (10) og Mrs Petersen skal dra videre til Kinoen i Newburgh for å se filmen en gang ca. midt på dagen. JEG GLEDER MEG !!!!!!!!!

Ellers var det jo som sagt Thanksgiving i dag, dette betyr ‘Macy’s Thanksgiving Parade’  I NYC. Nei, jeg dro ikke ned dit for å se på, men så litt av det på TV’n. Det innkluderte bla. flyvende Spidermaner på størrelsen med hus, Sesam Stasjon på hjul, Care Bears, Abraham Lincoln dukke og flere sangere. Av disse var ‘Boys Like Grils’ og Mitchell Musso. Kuuult! haha :p

TIL SLUTT: Hva vil dere jeg skal skrive om her på bloggen? Har dere noen spesielle spørsmål dere gjerne vil ha svar på? Det meste her har liksom bare blitt en del av hverdagen min nå, så jeg veit ikke helt lengre hva som ville vert interessant eller ikke, men i hvertfall, har dere noen spørsmål, svarer jeg gjerne!

Peace Out

Sorry it’s been a while…

Her suser og går livet så fort som aldri før. Thanksgiving ser det nesten ut som huset her har skippe helt over, juletreet er satt opp, julesokkene henger i trappeganger, og jeg lover deg, disse sokkene er på størrelse med soveposer, ikke sokker… Ikke ei eneste hylle, gardistang, bord, eller en eneste kvadratmeter av gulvet står upynta. Det går vel for det meste i rødt og grønt, samt polkagriser hengt opp hvor det nå enn er plass.

I tillegg blei jeg jo ‘tante’ for ei stunn sia, og nå har jeg for første gang fått holdt henne, hun eg bare den skjønneste skapningen jeg noen gang har sett, bare helt deilig. Taryn Mackenzie heter hun. Vertsmora mi går berserk, hver gang hun er på butikken kommer hun hjem med noe nytt. Det siste var en egen jullesokk til nurket, rosa som det står ‘Baby’s first Christmas’ på, og så er det bilde av Taryn i en liten lomme i sokken, som heldigvis er av en mer passende størrekse enn min julesokk.

For to uker siden var jeg i Albany med ungdomene i kjerka. Reglene var strenge: Gutt og jente får ikke lov til å sitte ved siden av hverandre i bussen, hold hendene dine for deg selv (ikke en gang poking var lov, og jeg fikk ikke lov til å hjelpe en 7 klassing – gutt – på isen, nettop fordi han var en gutt), og ingen mp3 spiller, mobil eller andre elektroniske leketøy (kamera var tillatt, men ikke anbefalt). Så joda. Først drog vi på en hockey kamp, gjode bølga et bar ganger og tok masse bilder. Alle skreik, utenom meg. Eller vent, jeg skreik tre ganger, #1: Ei jente bak meg skreik rett i øret mitt… #2 De viste et klipp fra ‘The Twilight Saga New Moon’ og #3: Føk ‘kyssecamet’ viste de et kyss fra ‘Twilight’… Så det har du meg i et nøtteskall. Så, vi dro fra kirka klokka 17 på fredag, kom frem til hockeykampen og var der til kolla var 10, deretter for vi til en innendørs ‘rolerskating hall’. Det var kjempe kjekt. Vi spiste pizza og suste rundt der til klokka var to på natta. Etter det drog vi tilbake til der hockey kampen var, hvor de hadde hoppeslott, innendørs spill og snacks. Dette kunne sikkert vert kjekt, men det utspilte seg litt drama, og alle var relativt trøtte, så dette var relativt kjipt… Men men…

Denne halga var jeg på overnatting med jentene i kirka. Dette var interessangt. Jeg er et ‘barn’ i følge alle her, som betyr at jeg hadde ingenting lederannsvar på en overnatting hvor jeg kom frivillig og hang sammen med jenter fra 10 til 13 år… Jeg er ikke helt vandt til det. I tillegg kunne ikke halvparten av jentene spille yatzy, fordi terninger er synd (spille og gamble), vi kunne ikke høre på musikk fordi flere av jentene blir fornerma av trommer og gitar, vi kunne heller ikke se en hvilken som helst film, så vi så en film som handlet om Ester, den var faktisk ganske bra ‘One Night With The King’, så det var jo greit. Ellers lagde vi pizza og elpesaus. Apropo eplesaus, det er en ting jeg bare ikke klarer å forstå. De putter eplesaus på kylling, kalkun, stek, ribbe, ALT. Eplesausen er god, men på salt mat? Jeg kommer neppe til å vende meg til det noengang i det hele tatt.

New Moon har jeg heller ikke sett enda. Om dere synes det er rart, kan dere kanskje tenke dere til det faktum at det er ganske masse mer folk her enn det er i Norge, og de som har sett filmen i løpet av de siste dagene har stått timesvis i kø, og bestilt bilettene månedsvis på forhånd. Rett og slett fordi jeg vil holde meg ute av dramaet – for nå – satser jeg på å se den en gang i løpet av denne uka. For nå er jeg nemlieg lei av å vente. MEN når Eclipse kommer ut, skal jeg være en av de galne jentene som står i kø for å komme inn på midnattsvisningen! No doubt about it! Håper jeg…

Peace out

AAWE! I love Mr Miller!

Valley Central High School PTSA

Student Achievement Recognition

EDEL GARSTAD

Some English students excel at writing short stories. Others construct well-developed essays. Some are outstanding readers. Others are very articulate in class discussions. But once on awhile, a student comes along who is exemplary in all of these areas. One such student is Edel Garstad. May she stay in the United States for a very long time. – Mr. Miller

November 19th, 2009

What to say…

Denne siste uka har vert hard. Selv om det slevsagt har vert mindre gode øyeblikk, har det vert ei meget kjip uke. Strøyk på den førte prøven min, guttedrama utspiller seg, savner hjemme og føler meg bare rett og slett mer eller mindre deppa… Satser på at ting blir bedre med ei god natts søvn og kinamat i morra.

God natt

Sight and Sound

Okay, så i går reiste jeg med kirka her til Pennsylvania på noe som heter ‘Sight and Sound Theater’. Det var bare enkelt og greit fantastisk. Vi stod opp klokka åtte på lørdags morgen, og kjørte buss i tre timer, hvov vi bland annet fikk ett godt glimt av ‘Amish landet’. Her bor det nesten bare amiske folk. Det vil si at de ikke bruker moderne hjelpemidler. Restauranten vi spiste på var helt fantastisk! Maten var naturlig og sunn, desserten var bare himmelsk, og det lå var til og med skreve ned bordbønner på spisebrikkene våre. Etter at vi stopte her og spiste, kjørte vi videre til en by som heter ‘Intercourse’ – litt feil navn på en by, spør du meg. Her hadde de en lite landsby som het ‘Kitchen Kettle’ – snakk om navn asså, hehe. Her kjøpte vi litt suvenirer og så på litt ting og sånn før vi kjørte videre til teateret.

Dette teateret er garantert ett av de vakreste byggene jeg har sett i mitt liv. Slottet i Oslo? Pft! Ingenting i forhold til dette!! Alt var pyntet med røde sløyfer og julekuler. Inne var det et gedigert juletre, og masse fine statuer. En så ut som en blanding av Frihetsgudinnen og en engel.

Teateret vi besøkte er ett kristent teater med bare kristne oppsettninger, og vi så et stykke som het ‘Miracle of Christmas’. Scenen de spillte på var en såkalt ‘wraparound scene’, som vil si at det er scene forran deg og på begge sidene. I tillegg brukte de gangene mellom setene, og de hadde masse ekte dyr der som lamaer, sauer, hester, kameler, dromedarer, geiter, esel… for å gjøre det mer ekte, liksom. Skuespillerne var ufattelig flinke, og utrolig, fantastisk, ekstraordinært flinke sangere. Dette var bare AMAZING! Jeg skal ikke lyve, jeg ulte som en baby gjennom halve stykket! (Jeg veit ikke hva jeg har fått i meg, men jeg har blitt mer og mer ‘crybaby-ish’ i det siste…) Nei, men det var sånn helt serriøst fantastisk. Mamma og pappa: Det er bare å punge ut, for der skal vi når dere kommer i Juli!

På tide med en oppdatering?

But what to say…? Denne uka hadde jeg en quarterly exam og en mid term. Jeg har hatt en prosjekt, flere innlevenringer, en fremføring og masse forelesning og masse notater. Tirsdag hadde vi fri, jeg satt i grunnen bare hjeme å drøsa. Nå er det helg, i morra skal jeg til Pensylvania på en slags usikal ting med kirka. Det blir sikkert kjekt. Neste helg er superbowl, og basketball try-outs started på mandag.

Ellers hentet jeg inspirasjon fra Bambi og leide i dag boka ‘Sophie’s world’ på skolebiblioteket (!!!!!!!!), så den tenkte jeg at jeg skulle slå meg ned med nå. Har sett filmen mange ganger på skolen, men aldri lest boka, har alltid sagt at jeg skulle gjøre det… Så vi får se hvordan det går… Den siste uka har jeg holdt på med fire forskjellige bøker, så det spørs heller om jeg klarer å fullføre den, eller i det hele tatt lese mer enn ett par sider. I tillegg irriterer det meg at setningene er på engelsk mens alle navna er norske…

Ellers så skal jeg ta med meg kameraet mitt i morra, så får jeg sikkert lagt ut litt bilder her eller på face

Til slutt må jeg bare gi litt kreditt til vertsfaren min. Han er bare helt – nei vent litt. Dette krever ett eget innlegg. You wait and see

Peace. Musical. Pennsylvania.

To måneder!

I dag her jeg vert her i to hele måneder! Tida har gått utrolig fort, og når jeg tenker på det, er det utrolig rart hvor fort en tilpasser seg.

For eksempel så tenker jeg ikke lenger over det før jeg går på den gule skolebussen, noe som for mange nordmenn er reservert for amerikanske ‘High School Filmer’. Jeg synes ikke lenger det er noe særlig rar at lærerne kaller meg ‘honey’, ’sweety’, ‘darling’ eller at vertsmora mi kaller meg ‘kiddo’. Jeg tenker ikke noe særlig over at det aldri er norsk tekster på TV’n eller at alle notater jeg tar er på engelsk. Har liksom glidd helt inni det, og synes det er rart når folk spør meg hvordan det er å være en ‘foreign exchange student’. Ja, jeg føler meg som en ny elev, men jeg føler allikevel at jeg bare er akkurat som alle de andre på skolen. Føler ikke jeg er sååå andreledes…

Selv om jeg har det veldig fint og stortrives kjenner jeg at jeg begynner å savne hjemme mer og mer. Jeg visste det ville komme, men trodde liksom ikke helt på det. Jeg drømmer liksom om bare å sitte i sofaen hjemme i stua eller i stua på skagerak og bare være der som alle vennene mine er, liksom. Jeg har det fortsatt veldig fint, og prøver å bare nyte ting slik som de er her, for jeg veit at tida går skikkelig fort, det har jeg allerede begynt å merke!

Ellers gleder jeg meg masse til ‘thanksgiving’. Jeg veit ikke helt hva jeg har i vente, men jeg vet i hvertfall at vi får nesten eu ike fri fra skolen. Så det blir digg! Gleder meg masse!

Peace out!

Basketball

I dag, Onsdag, var jeg på informasjonsmøte for basketpalllaget. Coachen virket streng men veldig hyggelig på samme tid. Han virket som om han brydde seg, liksom. Han hadde masse viktige ting å ta opp, og jeg tror jeg blir mer og mer overbevist om at jeg virkelig vil dette.

• Det er tre basketballlag for jenter på skolen: Freshman, VC og Varsity. Hvert lag trener hver for seg og har ulike trenere. Du blir plassert på det laget du kommer til å spille mest på, altså på det laget som er mest likt ditt nivå. Som for meg ganske sikkert blir Freshman.
• Det er trening hver dag etter skolen + hver lørdag. Treningene er fra 1,5 til 2 timer hver.
• Alle som spiller skolesport må stå i alle fag (over 60% i alle fagene).
• Han krever at alle får toppkarakter i gym (noe som ikke er særlig vanskelig, i og med at de gir deg karakter på deltakelse, utførelse, holdning, gymtøy og tilstedeverelse)
• Vi må spise sunt (han vil ha et sunt lag)
• Alle treninger er obligatoriske, og de første er ekstra viktige, siden en må ha deltatt på et visst antall treninger før en kan spille i kamp)
• Alle må kle seg ‘fint’ (ikke i dongeribukse eller store joggebukser) når vi skal på bortekamper.

Ja, det var vel litt av det

Som dere sikkert skjønner, kom jeg ikke med i musikalen. Og det var jo et nummer i seg selv. Jeg glemte hele monologen min, bummet på halvparten av tonene i sangen min, og brøyt ned og begynte å gråte fire ganger ( i løpet av ti minutter!!). Såeh…

Dagen etter at rollene ble delt ut, kom reggisøren for musikalen bort til meg. Hun sa at hu visste jeg veldig gjerne ville være med å bidra til musikalen, og være involvert i prosessen. Så hun tilbød meg å være assistenten hennes. Jeg syntes jo selvfølgelig dette var ganske så smigrende, og ble glad for tilbudet. Så la hun til noe jeg ikke har klart å jage ut av hodet siden: “Og jeg vet at du i fremtiden også kunne tenke deg å jobbe med teater (dette vet alle på hele skolen visst nok, fordi søknadsmappen min, hvor det også står om drømmer for fremtiden min, har blitt sendt fra lærer til lærer. Ansatte på skolen som jeg nesten ikke vet hvem er en gang, har lest både mamma og pappa sitt brev til vertsfamilien min og mitt brev til dem… oh well. What can you do?), og selv om du ikke kan spille skuespill (even though you can’t act) er det masse andre ting en kan gjøre innenfor den samme industrien. Som for eksempel…..”

Ja… Jeg blei bitte litte granne fornærma, og nå har jeg skrevet meg opp på basketball, så jeg tror nok jeg takker nei til det tilbudet… Men vi får se. Jeg blei faktisk veldig lei meg… For Mrs Carver var liksom yndglinlæreren min, og jeg har masse respekt for henne…

Og Well. Peace out!

Kjære hode!

Jeg tror du har missforstått litt, og jeg vil gjerne ha en liten alvorsprat med deg.

Du ser, det har seg slik at jeg blir ikke meget glad av a våkne med hår overalt i senga mi. Lange, fine, brune, pikehode-hår. De hører nemlig ikke til deg. Jeg blir heller ikke hoppende glad når jeg dusjer og seg hårballer i sluken, eller hver gang jeg børster håret mitt, og børsten er mer hårete enn hodet mitt. Jeg får liksom ikke sånn følelse av fryd hver gang ett hårstrå befinner noen som helst annen plass enn på sitt respektive hode. Jeg har nemlig tynt nok hå allerede, jeg, der du.

Serriøst, slik som jeg røyter, skulle jeg være skallet for lenge siden!

Vel, takk for at du ikke slipper alt håret mitt, kjære hode.

Reportcard I

Psychology (mrs Korpics):

• Pleasure to have in class
• Grade above 95

US History AD (Mr Palella):

• Grade falls between 80-89
• Satisfactory work

English 11R (Mr Miller):

• Showing Progress
• Pleasure to have in class
• Grade falls between 90-94

Journalism I (Miss Simione):

• Grade falls between 80-89
• Pleasure to have in class

Drama Workshop II (Mrs Carver):

• Excellent student performance
• Grade is above 95

PE Fall 10-12 (Mrs Voloshin):

• Grade is above 95
• Satisfactory work
• Pleasure to have in class

Ganske fornøyd, ja, men jeg skal nok bake et svar ut av Engelsklæreren min i morgen. Jeg har nesten bare fått hundrer, kanskje ett par karakterer mellom 95 0g 100, men ingen lavere enn det. Så! Jeg fårstår ikke helt hvordan han får det til å bli 90-94…

Så det så!

Men neida, jeg er veldig fornøyd. Håper bare jeg klarer å vedlikeholde dette, så skal det nok gå fint ja =)